Vulgate, (fra latin editio vulgata: «common version»), latinsk bibel brukt av den romersk-katolske kirken, hovedsakelig oversatt av St. Jerome. I 382 Pave Damasus ga Jerome, den ledende bibelforskeren på sin tid, i oppdrag å produsere en akseptabel latinsk versjon av Bibelen fra de forskjellige oversettelsene som da ble brukt. Hans reviderte latinske oversettelse av evangeliene dukket opp omkring 383. Bruk av den greske versjonen av Septuagint av Det gamle testamentet , produserte han nye latinske oversettelser av Salmene (den såkalte Gallican Psalter), Jobs bok og noen andre bøker. Senere bestemte han seg for at Septuaginta var utilfredsstillende og begynte å oversette hele Det gamle testamente fra de opprinnelige hebraiske versjonene, en prosess som han fullførte rundt 405.
Marie-Lan Nguyen
Jeromes oversettelse ble ikke umiddelbart akseptert, men fra midten av det 6. århundre en komplett bibel med alle de separate bøkene bundet i et enkelt omslag ble ofte brukt. Den inneholdt vanligvis Jeromes Old Testament-oversettelse fra hebraisk, bortsett fra Salmene; hans gallikanske salter; hans oversettelse av bøkene til Tobias (Tobit) og Judith (apokryf i jødiske og protestantiske kanoner); og hans revisjon av evangeliene. Resten av Det nye testamentet ble hentet fra eldre latinske versjoner, som kan ha blitt litt revidert av Jerome. Enkelte andre bøker finnes i Septuaginta – apokryfene for protestanter og jøder; deuterokanoniske bøkene for romersk-katolikker – var inkludert fra eldre versjoner.
Ulike redaktører og korrektorer produserte reviderte tekster av Vulgata gjennom årene. Universitetet i Paris produserte en viktig utgave på 1200-tallet. Hovedformålet var å gi en avtalt standard for teologisk undervisning og debatt. De tidligste trykte Vulgata-biblene var alle basert på denne Paris-utgaven.
I 1546 bestemte Trent-rådet at Vulgata var den eksklusive latinske autoriteten for Bibelen, men det krevde også at den skulle skrives ut med færrest mulig. mulige feil. Den såkalte Clementine Vulgate, utgitt av pave Clement VIII i 1592, ble den autoritative bibelske teksten til den romersk-katolske kirken. Fra den ble Confraternity-versjonen oversatt i 1941.
Ulike kritiske utgaver har blitt produsert i moderne tid. I 1965 ble det nedsatt en kommisjon av Det andre Vatikankonsil for å revidere Vulgata, og i 1979 ble Nova Vulgata publisert. Den ble kunngjort av pave Johannes Paul II som den offisielle latinske teksten til den romersk-katolske kirken, som den andre utgaven ble utgitt i 1986.