Dag 2Rediger
Den første gullmedaljen som ble tildelt i de olympiske vinterlekene ble vunnet av Charles Jewtraw fra USA i 500 meter hurtigløpskøyte.
Dag 4Rediger
Sonja Henie fra Norge, bare elleve år gammel, skøyter i damenes «kunstløpskonkurranse. Selv om hun slutter sist, blir hun populær blant fansen. Henie fortsatte til ta gull ved de tre neste vinter-OL.
Dag 6Rediger
Kunstløperen Gillis Grafström fra Sverige var den første som med suksess forsvarte sin OL-tittel ved vinter-OL.
Dag 8Rediger
Det kanadiske ishockeylaget (Toronto Granites) avsluttet sin kvalifiseringsrunde med tre seire, og scoret totalt 85 mål mot Sveits, Tsjekkoslovakia og Sverige uten å overgi enda et mål mot.
Dag 10Rediger
Å finne seg i samme situasjon som Gillis Grafström, det kanadiske ishockeylaget er det siste som lykkes forsvare sin sommer-OL-tittel på vinter-OL. Canada ville dominere ishockey i tidlig OL-konkurranse og vant seks av de syv første medaljene som ble tildelt.
EpilogueEdit
Ved avslutningen av spillene ble det tildelt en pris for en sport som gjorde ikke egner seg veldig bra til turneringer: Pierre de Coubertin delte ut en pris for «alpinisme» (fjellklatring) til Charles Granville Bruce, lederen for ekspedisjonen som prøvde å bestige Mount Everest i 1922.
For første gang tid i historien til de moderne OL, klarte vertslandet, i dette tilfellet, Frankrike ikke å vinne noen gullmedaljer, og endte med tre bronsemedaljer. Denne bragden skulle senere skje ved neste vinter-OL i St. Moritz, hvor Sveits bare vant en enkelt bronsemedalje, den laveste produksjonen noensinne fra et vertsnasjon ved et OL. Senere vertsnasjoner til å fullføre uten gullmedaljer inkluderte Canada ved sommer-OL 1976 i Montreal og vinter-OL 1988 i Calgary og Jugoslavia ved vinter-OL 1984 i Sarajevo.
I 1925 bestemte IOC seg for å organisere OL for vinteren. Spill hvert fjerde år, uavhengig av de olympiske leker, og anerkjente den internasjonale vintersportuken som de første olympiske vinterlekene i ettertid.
I 1974 ble den endelige individuelle medaljen til Chamonix 1924 presentert. Hopphoppbegivenheten var uvanlig ved at bronsemedaljen ikke var bestemt på femti år. Thorleif Haug of Norway ble tildelt tredjeplassen ved avslutning av arrangementet, men en skrivefeil i beregningen av Haugs score ble oppdaget i 1974 av Jacob Vaage, som videre bestemte Anders Haugen fra USA, som hadde fullført fjerde, faktisk hadde scoret 0,095 poeng mer enn Haug. Den internasjonale olympiske komité bekreftet dette, og i Oslo i september 1974 ga Haugs datter ut medaljen til 86 år gamle Haugen.
I 2006 bekreftet IOC at de tildelte medaljene til curling i 1924 lagene var offisielle. IOC bekreftet at curling offisielt var en del av programmet, etter at avisen Glasgow Herald inngav et krav på vegne av familiene til teamet.