Tolv tabeller (Norsk)

De tolv tabellene (også kjent som loven om de tolv bord) var et sett med lover på 12 bronsetavler opprettet i det gamle Roma i 451 og 450 f.Kr. De var begynnelsen på en ny tilnærming til lover der de skulle bli vedtatt av myndighetene og skrevet ned slik at alle borgere kunne bli behandlet likt foran dem. Selv om det ikke kanskje var et fullstendig kodifisert system, var det et første skritt som ville gjøre det mulig å beskytte rettighetene til alle borgere og gjøre det mulig å rette opp urett gjennom nøyaktig formulerte skriftlige lover kjent for alle. Følgelig ville den romerske tilnærmingen til loven senere bli modellen fulgt av mange påfølgende sivilisasjoner helt frem til i dag.

Opprettelsen av de tolv tabellene

I følge 452 f.Kr. fikk en komité, decemviri, ifølge tradisjonen, etter offentlig press, til oppgave å komponere en lovkode som bedre ville representere det vanlige folks interesser (plebeere) og redusere den unødige innflytelsen på romersk lov fra aristokrater (patrikere) og prester (pontifices). Disse hadde utelukkende sittet i et råd som tolket loven slik de så passende. Som forberedelse til dette ansvaret ble en delegasjon på tre menn sendt til Athen hvor de studerte lovene til den berømte lovgiveren Solon (ca 640 – ca 560 f.Kr.). Da fikk ti menn, alle patrikere, konsulærmakt (imperium) og fikk lov til å lage en liste over lover som de anså mest nødvendige og nyttige.

Dette er det tradisjonelle synet på hendelser, selv om sammensetningen av tabellene, kanskje mer realistisk, var et forsøk fra eliten på å bedre styre seg selv og forhindre misbruk innen sin egen sosiale gruppe. Uansett var resultatet en liste over skriftlige lover (legibus scribundis) presentert på ti bord, og to ble lagt til året etter for å bringe totalt til tolv. Som en konsekvens ble lover vedtatt, det vil si at de ble laget først etter at de først ble vedtatt av et lovgivende organ og ikke lenger var basert på bare skikk og tradisjon.

The Laws of the Twelve Tables

Den nøyaktige grunnen til at bordene ble tegnet kan ha gått tapt i tidens tåke, men når de ble skrevet, ble det konsekvent referert til innholdet i senere romerske skrifter. Dessverre har ikke selve tablettene overlevd, ødelagt, ifølge tradisjonen, da Roma ble sparket av gallerne i 390 fvt. Fra noen gjenværende fragmenter og referanser i litteraturen er det mulig å identifisere i det minste noen detaljer.

Liste over lover ser ut til å ha dekket mest områder av privatretten og konsentrert om forholdet mellom enkeltpersoner (i motsetning til enkeltpersoner mot staten eller rettighetene til ikke-borgere) og er dermed mer en liste over sivile handlinger og straffer enn en fullstendig, altomfattende lovkode. Det handlet også i stor grad om områder som er relevante for en landbruksstat. For eksempel var forbrytelsen til brannstiftelse straffet med dødsstraff (poena capitis), i dette tilfellet ved brenning. Forbrytelsen ved å bruke magi på avlinger ble også straffet med døden, denne gangen med en form for korsfestelse. Mindre straffer for skade på eiendom var forvisning fra Roma, tap av statsborgerskap, og for å være et tilbehør til en forbrytelse, inndragning av eiendom. Forlik kan også gjøres ved å betale erstatning til saksøker og dermed unngå domstol.

Andre områder som ble dekket var prosessuelle, for eksempel ius-kallet som var en privat innkalling. Hvis en saksøker kommuniserte til siktede, ønsket de å føre en sak mot dem, var siktede forpliktet, og kunne til og med bli tvunget til å møte for en dommer. Familierett var også en del av de tolv tabellene med regler om ekteskap, vergemål, arv og begravelser.

Endringer

Problemer med praktisk anvendelse ble snart tydelige da noen patrikere nektet å underkaste seg vedtektene i De tolv tabellene. De vanlige menneskene ble også nå overrasket over å se for første gang mange av reglene som allerede hadde vært på plass, men som ikke var gjort så gjennomsiktige før nå. Disse faktorene førte til et opprør fra plebeerne i 449 f.Kr. og tvunget avgang fra decemviri. Romas grunnlov ble revidert, institusjonene for tribuner og konsuler ble gjeninnført, og de tolv bordene ble grunnlaget for romersk lov. De faktiske bronsetablettene ble satt opp i Forum for Roma for alle borgere å se, og Cicero registrerer at studenter studerte dem som en del av utdannelsen.

I tillegg til disse tidlige problemene var noen spesifikke lover i de opprinnelige tabellene ikke veldig langvarige, slik som det som forbød gifte mellom patrikere og plebeere. Denne loven ble kansellert i 445 fvt med innføringen av lex Canuleia. Andre lover innenfor de tolv tabellene ble modifisert over tid, og fra det 3. århundre f.Kr. ble de jevnlig erstattet av lover som var mer relevante for det romerske samfunnet i utvikling og republikkens dramatiske utvidelse.

Legacy

Selv om noen forskere insisterer på at de tolv tabellene ikke var «alle like for loven» som tradisjonen har hevdet, og at de ikke var nok alene til å bli definert som en fullstendig lovkode, satte de likevel uomtvistelig grunnlaget for hva som ville bli et system med fullkodifisert lov i den romerske verden. Decemviri må også krediteres med å skape lover som var av praktisk verdi, atskilt fra ethvert religiøst hensyn, synlig for alle, og skissert i presist språk med eksplisitte definisjoner. Romerne opprettet således en tilnærming til juridiske forhold som ville bli kopiert av utallige andre samfunn og regjeringer siden den gang.