Hva er forskjellen mellom pengepolitikk og finanspolitikk, og hvordan er de relatert?
Pengepolitikk politikk refererer til sentralbankers handlinger for å oppnå makroøkonomiske politiske mål som prisstabilitet, full sysselsetting og stabil økonomisk vekst. Finanspolitikk refererer til skatte- og utgiftspolitikken til den føderale regjeringen. Finanspolitiske beslutninger bestemmes av kongressen og administrasjonen; Fed spiller ingen rolle i å bestemme finanspolitikken.
Den amerikanske kongressen etablerte maksimal sysselsetting og prisstabilitet som de makroøkonomiske målene for Federal Reserve; de blir noen ganger referert til som Federal Reserve sitt dobbeltmandat. Bortsett fra disse overordnede målene, bestemte kongressen at den operative gjennomføringen av pengepolitikken skulle være fri for politisk innflytelse. Som et resultat er Federal Reserve et uavhengig organ for det føderale Federal Reserve bruker en rekke politiske verktøy for å fremme sine lovbestemte mål om maksimal sysselsetting og prisstabilitet. Hovedpolitiske verktøy er målet for den føderale fondssatsen (satsen som bankene belaster hverandre for kortsiktige lån), en viktig kortsiktig rente. Federal Reserves kontroll over den føderale fondssatsen gir den muligheten til å påvirke det generelle nivået på kortsiktige markedsrenter. Ved å justere nivået på kortsiktige renter som svar på endringer i de økonomiske utsiktene, kan Federal Reserve påvirke langsiktige renter og viktige aktiva priser. Disse endringene i økonomiske forhold påvirker deretter husholdningers og bedrifts utgiftsbeslutninger.
Det pengepolitiske organet i Federal Reserve System er Federal Open Market Committee (FOMC). FOMC har for tiden åtte planlagte møter per år, der den gjennomgår den økonomiske og økonomiske utviklingen og bestemmer den rette holdningen i pengepolitikken. I gjennomgangen av de økonomiske utsiktene vurderer FOMC hvordan den nåværende og anslåtte veien for finanspolitikken kan påvirke viktige makroøkonomiske variabler som bruttonasjonalproduktvekst, sysselsetting og inflasjon. På denne måten har finanspolitikken en indirekte effekt på gjennomføringen av pengepolitikken gjennom dens innflytelse på den samlede økonomien og de økonomiske utsiktene. For eksempel, hvis føderale skatte- og utgiftsprogrammer forventes å øke økonomisk vekst, vil Federal Reserve vurdere hvordan disse programmene vil påvirke de viktigste makroøkonomiske målene – maksimal sysselsetting og prisstabilitet – og foreta passende justeringer av sine pengepolitiske verktøy. / p>