Sjalu mot misunnelig

Er det forskjell på sjalu og misunnelig? Det kommer an på hvem du spør. Noen mennesker har en oppfatning i denne saken som ligner på den som den uttrykte leksikografiske lærde, Homer Simpson: «Jeg er ikke sjalu! Jeg er misunnelig. Sjalusi er når du bekymrer deg for at noen vil ta det du har … misunnelse er å ønske det andre har. ” Andre gjør imidlertid ikke dette skillet, eller skiller mellom disse to ordene på en annen måte. La oss se på noen av måtene som misunnelig og misunnelig overlapper.

Ordets opprinnelse

Begge ordene er ganske gamle, etter å ha vært i vanlig bruk på engelsk siden 1200-tallet, og begge ordene har påløpt en rekke nyanser av mening gjennom årene. Det faktum at hvert av disse ordene har mange betydninger, gjør det noe upraktisk å si «sjalu betyr X, og misunnelig betyr Y.» Men denne saken om upraktiskhet har vist seg å være lite avskrekkende for mange mennesker som har insistert på at hvert av disse ordene virkelig har en eneste ekte sans.

Her er noen av kommentarene som tilbys på disse to ordene, hentet fra bruksveiledninger publisert siden midten av 1900-tallet:

Man kan nesten si at disse to ordene brukes som om de var utskiftbare … Ordene er imidlertid knapt synonyme. Misunnelse betyr misfornøyd lengsel etter andres fordeler. Sjalusi betyr ubehagelig mistenksomhet eller frykt for rivalitet.
—Theodore M. Bernstein, The Careful Writer, 1965

Det er tre forskjellige måter misunnelig kan brukes på. Den vanligste er … hvor betydningen er «redd for å miste oppmerksomhet.» En annen bred forstand er «besittende» eller «beskyttende» … tredje bruk er i betydningen «misunnelig», som for en annen person på grunn av hans eller hennes eiendeler, evner eller prestasjoner.
—William og Mary Morris, Harper Dictionary of Contemporary Usage (2. utg.), 1985

Sjalusi er riktig begrenset til sammenhenger som involverer emosjonell rivalisering; misunnelse brukes i større grad av motvillig kontemplasjon av en mer heldig person.
—Bryan A. Garner, Garners Modern American Usage (3. utg.), 2009

Man begynner å se hva en rotete spørsmål om bruk kan være når man tenker på det faktum at alle tre av de ovennevnte bøkene uttaler ordene sjalusi (og sjalu) og misunnelse, som alle er på en eller annen måte sanne, og som alle også er på noen vesentlig måte forskjellige fra hverandre. Det er virkelig noen semantiske skiller det kan lages mellom disse ordene, men det bør også bemerkes at mange utdannede bruker dem om hverandre .

Misunnelse brukes oftest til å referere til en begjærlig følelse av en annen persons egenskaper, eiendeler eller vekst i livet. Mange bruker sjalu på å mene det samme. «Jeg er misunnelig på hans hell» kan endres til «Jeg er misunnelig på hans hell» uten å endre betydningen av setningen for de fleste vesentlig. Så misunnelig kan brukes til denne følelsen av misunnelig.

Sjalusi og romantikk

Sjalu opptrer ofte adjektivt for å referere til noen uvelkomne følelser i en romantisk retning, vanligvis der har mistanke om utroskap eller muligheten for at ens kjærlighet blir stjålet. Et viktig skille her er at misunnelse ikke vil tjene som erstatning for denne bruken av sjalu. «Han var alltid en sjalu ektemann» kan ikke endres til «Han var alltid en misunnelig ektemann» uten å endre betydningen av setningen vesentlig.

Så sjalu kan brukes til å bety både «begjærlig» og » besittende mistenkelig ”, misunnelig er bare behagelig i den første av disse to sansene. Noe som selvsagt reiser følgende spørsmål: Gitt at sjalu har flere betydninger enn misunnelig, føles ordet misunnelig misunnelig eller sjalu (eller begge deler) på synonymets større semantiske bredde?