Generelt sett har en sittende en politisk fordel i forhold til utfordrere ved valg. Bortsett fra når tidspunktet for valget bestemmes av en grunnlov eller av lovgivning, kan den sittende ha rett til å bestemme datoen for et valg.
For de fleste politiske kontorer har den sittende ofte mer navngjenkjenning pga. deres tidligere arbeid på kontoret. De etablerte selskapene har også lettere tilgang til kampanjefinansiering, samt offentlige ressurser (som frankeringsprivilegiet) som indirekte kan brukes til å øke den sittende gjenvalgskampanjen.
I USA er en valg (spesielt for en enkeltmedlems valgkrets i en lovgiver) der en sittende ikke søker gjenvalg, kalles ofte et åpent sete; på grunn av den manglende fordelen med hensyn til belastning er disse ofte blant de mest omstridte løpene i ethvert valg Det opprettes også en åpen konkurranse når mandatperioden er begrenset, som i tilfelle at den amerikanske presidentens vilkår er begrenset til to fireårsperioder, og det er forbudt for den sittende å omprøve.
Når nykommere ønsker å fylle et åpent kontor, har velgerne en tendens til å sammenligne og kontrastere kandidatenes kvalifikasjoner, posisjoner i politiske spørsmål og personlige egenskaper på en relativt grei måte. Valg med en sittende er derimot, som Guy Molyneux uttrykker det, «i utgangspunktet en folkeavstemning om den sittende.» Velgerne vil først kjempe med posten til den sittende. Bare hvis de bestemmer seg for å «avskjedige» den etablerte, begynner de å evaluere om hver av utfordrerne er et akseptabelt alternativ.
En studie fra 2017 i British Journal of Political Science argumenterer for at fordelen med hensyn til belastning stammer fra det faktum at velgerne vurderer den sittende ideologien hver for seg, mens de antar at enhver utfordrer deler partiets ideologi. Dette betyr at fordelen med hensyn til innflytelse blir viktigere når den politiske polarisasjonen øker. En studie fra 2017 i Journal of Politics fant at etablerte selskaper har «en langt større fordel» ved valg på syklus enn i valg utenfor syklusen.
Sophomore surge
Politiske analytikere i USA og Storbritannia har notert seg eksistensen av en annenhånds bølge (ikke kjent som sådan i Storbritannia) der representanter for første periode ser en økning i stemmene ved sitt første valg. Dette fenomenet sies å gi en fordel på opptil 10% for representanter for første periode, noe som øker fordelen med hensyn til belastningen.