O Canada (Norsk)

De franske tekstene til «O Canada» ble skrevet av Sir Adolphe-Basile Routhier, til musikk komponert av Calixa Lavallée, som en fransk kanadisk patriotisk sang for Saint- Jean-Baptiste Society og opptrådte først 24. juni 1880 på en Saint-Jean-Baptiste Day bankett i Quebec City. På den tiden var «Chant National», også av Routhier, populær blant frankofoner som en hymne, mens «God Save the Queen» og «The Maple Leaf Forever» siden 1867 hadde konkurrert som uoffisielle nasjonalsanger i engelsk Canada. . «O Canada» ble med på denne striden da en gruppe skolebarn sang den for 1901-turneen i Canada av hertugen og hertuginnen av Cornwall (senere kong George V og dronning Mary). Dette var den første kjente fremføringen av sangen utenfor Quebec.

Fem år senere ga Whaley and Royce-selskapet i Toronto ut musikken med den franske teksten og en første oversettelse til engelsk av Thomas Bedford Richardson og i 1908 Collier «s Weekly magazine holdt en konkurranse om å skrive nye engelske tekster til» O Canada «. Konkurransen ble vunnet av Mercy E. Powell McCulloch, men hennes versjon fikk aldri bred aksept. Faktisk gjorde mange engelske oversettelser av Routhiers ord; den mest populære versjonen ble imidlertid opprettet i 1908 av Robert Stanley Weir, en advokat og opptaker av Montreal. Weirs tekster fra 1908 inneholdt ingen religiøse referanser og brukte uttrykket «befaler du i oss» før de ble endret av Weir i 1913 for å lese «i alle dine sønner befaler». I 1926 var et fjerde vers av religiøs karakter lagt til. En litt modifisert versjon ble offisielt publisert for Diamond Jubilee of Confederation i 1927, og etter hvert ble den den mest aksepterte og fremførte versjonen av denne sangen.

Melodien ble antatt å ha blitt de facto nasjonalsangen etter at kong George VI forble oppmerksom under spillingen ved innvielsen av National War Memorial i Ottawa, Ontario, 21. mai 1939; selv om George faktisk fulgte et prejudikat satt av sin bror, Edward, den forrige kongen av Canada , da han innviet det kanadiske nasjonale Vimy-minnesmerket i Frankrike i 1936. Vedtekter og praksis for bruk av sang under offentlige begivenheter i kommuner varierte, i Toronto var «God Save the Queen» ansatt, mens det i Montreal var «O Canada».

Adopsjon

Statsminister Lester B. Pearson i 1964 sa at en sang måtte velges som landets nasjonalsang, og regjeringen besluttet å danne en felles komité for å gjennomgå status for de to musikalske verkene. Det neste året fremmet Pearson til underhuset at «regjeringen får fullmakt til å ta de skritt som kan være nødvendige for å bestemme at» O Canada «skal være nasjonalsangen i Canada, mens» God Save the Queen «skal være Royal Anthem of Canada «, som parlamentet godkjente. I 1967 rådet statsministeren guvernørgeneral Georges Vanier til å utnevne den spesielle felleskomiteen til senatet og underhuset på nasjonale og kongelige hymner; gruppen møttes først i februar og presenterte sin konklusjon om at «O Canada» skulle utpekes som nasjonalsangen og «God Save the Queen» som Canadas kongehymne, innen to måneder, 12. april 1967, ett vers fra hver, på begge offisielle språk, skal vedtas av parlamentet. Gruppen ble deretter siktet for å etablere offisielle tekster for hver sang. For «O Canada» ble Robert Stanley Weir-versjonen av 1908 anbefalt for de engelske ordene, med noen få mindre endringer: to av «stå på vakt» -fraser ble erstattet med «fra fjern og nær» og «Gud beholder vårt land «.

I 1970 kjøpte Queen in Right of Canada retten til teksten og musikken til» O Canada «fra Gordon V. Thompson Music for $ 1. Sangen ble til slutt den offisielle nasjonalsangen i 1980 med overføring av nasjonalsangloven. Loven erstattet to av repetisjonene av uttrykket «We stand on guard» i de engelske tekstene, som foreslått av Senatets spesialkomité. Denne endringen var kontroversiell med tradisjonalister, og i flere år etterpå var det ikke uvanlig å høre folk som fortsatt sang de gamle tekstene på offentlige arrangementer. Derimot er de franske tekstene uendret fra den opprinnelige versjonen.

Inkluderende språkdebatter

I juni 1990 stemte byrådet i Toronto 12 til 7 for å anbefale den kanadiske regjeringen at uttrykket «vårt hjem og hjemland» endres til «vårt hjem og vår elskede land» og at «i alle dine sønner befaler» delvis tilbakeføres til «i alle oss kommandoer».Rådmann Howard Moscoe sa at ordene «innfødt land» ikke var passende for de mange kanadiere som ikke var innfødte, og at ordet «sønner» antydet «at kvinner ikke kan føle ekte patriotisme eller kjærlighet til Canada. Senator Vivienne Poy kritiserte på samme måte de engelske sangtekstene for hymnen som sexistiske, og hun introduserte et lovforslag i 2002 som foreslo å endre uttrykket «in all thy sons command» til «in all of us command». På slutten av 2000-tallet var hymnenes religiøse referanser. (til Gud på engelsk og til det kristne kors på fransk) ble kritisert av sekularister.

I talen fra tronen holdt av guvernørgeneral Michaëlle Jean 3. mars 2010, en plan om å få parlamentet til å gjennomgå «opprinnelig kjønnsnøytral ordlyd av nasjonalsangen» ble kunngjort. Imidlertid spurte tre fjerdedeler av kanadierne etter at talen motsatte seg forslaget, og to dager senere kunngjorde statsministerens kontor at regjeringen hadde besluttet å ikke gjenopprette de originale tekstene.

I et nytt forsøk for å gjøre hymnen kjønnsnøytral, introduserte liberale parlamentsmedlem Mauril Bélanger et privatmedlems lovforslag i september 2014. Hans lovforslag C-624, en lov om endring av nasjonalsangloven (kjønn), ble beseiret ved andre behandling i april 2015. Etter det føderale valget i 2015, introduserte Bélanger lovforslaget på nytt i det nye parlamentet som lovforslag C-210 i januar 2016. I juni 2016 passerte lovforslaget sin tredje behandling med en stemme på 225 til 74 i Underhuset. Lovforslaget passerte sin tredje behandling i Senatet med en stemmegivning 31. januar 2018, og fikk kongelig samtykke 7. februar 2018.

Andre og tredje strofe: historisk refreng

Nedenfor er noen litt forskjellige versjoner av andre og tredje strofe og refreng, pluss en ekstra fjerde strofe. Disse blir sjelden sunget.

Original fransk versjon

Første vers er lik. De andre versene følger.