Mars, gammel romersk guddom, i viktighet nest etter Jupiter. Lite er kjent om hans opprinnelige karakter, og den karakteren (hovedsakelig fra kulten i Roma) tolkes forskjellig. Det er tydelig at han i historisk tid hadde utviklet seg til en krigsgud; i romersk litteratur var han beskytter av Roma, en nasjon stolt i krig.
Alinari / Art Resource, New York
Mars festivaler i Roma skjedde i våren og høsten – begynnelsen og slutten av både landbruks- og militærsesongen. Mars, som ble oppkalt etter ham, var spesielt fylt med festivaler helt eller delvis til hans ære; medlemmene av det eldgamle prestedømmet i Salii, som var spesielt assosiert med Jupiter, Mars og Quirinus, kom ut flere ganger i løpet av måneden for å danse sin seremonielle krigsdans i gammeldags rustning og synger en salme til gudene. Oktober var også en viktig måned for Mars. På festivalen til oktoberhesten 15. oktober ble det holdt et to-hestevognløp på Campus Martius, og 19. oktober markerte Armilustrium renselsen av krigens våpen og deres lagring for vinteren. Guden ble påkalt i den eldgamle salmen til Arval-brødrene, hvis religiøse plikter hadde som formål å holde fiender av alle slag unna avlinger og flokker.
Fram til august-tiden hadde Mars bare to templer. i Roma: en befant seg på Campus Martius, hærens treningsområde; den andre var utenfor Porta Capena. Innenfor byen var det et sakrarium («helligdom» eller «helligdom») av Mars i regiaet, opprinnelig kongens hus, hvor Mars hellige spyd ble holdt; ved krigsutbruddet måtte konsulen riste spydene og sa: «Mars vigila» («Mars, våkne opp!»).
Under august fikk tilbedelsen av Mars i Roma en ny drivkraft; ikke bare var han tradisjonell vokter av den romerske statens militære anliggender, men som Mars Ultor («Mars hevneren»), ble han keiserens personlige verge i sin rolle som hevner av keiseren. Hans tilbedelse var til tider med en Capitoline Jupiter, og omkring 250 år 2000, ble Mars den mest fremtredende av de militære («militære gudene») tilbedt av de romerske legionene. I litteratur og kunst skiller han seg knapt fra greske Ares.
Det er flere romerske myter om Mars. I den ene bar Hera ham uten Zeus ved berøringen av en magisk urt gitt henne av Flora. I en annen var han far til Romulus og Remus av Rhea Silvia, en vestlig jomfru. Ovid, i Fasti, forteller om Mars ’forsøk på å forføre Minerva. I den eneste rent romerske myten blir han lurt til å gifte seg med den eldre Anna Perenna.