Motorneuronsykdom (MND) er navnet gitt til en gruppe sykdommer der nervecellene – neuroner – kontrollerer musklene som gjør det mulig for oss å bevege oss, snakke, puste og svelge; gjennomgå degenerasjon og dø.
Neuroner er nerveceller. Motorneuroner tar meldinger fra hjernen til de frivillige musklene og til noen kjertler. Det er to typer motorneuroner. Øvre motorneuroner (UMN) tar meldingene fra hjernen gjennom ryggmargen. Lavere motorneuroner (LMN) tar meldingen fra ryggmargen til musklene.
MND fører til degenerasjonen av disse motorneuronene. Det kan påvirke:
- bare de øvre motorneuronene i hjernen som kommer ned til ryggmargen, eller
- bare de nedre motorneuronene som kommer ut av ryggmargen for å aktivere muskler eller,
- både øvre og nedre motorneuroner.
Uten nerver som aktiverer dem, svekkes muskler gradvis. Svakhetsmønstrene varierer fra person til person.
MND påvirker ikke de sensoriske nevronene – nervene som mottar meldinger fra ting vi ser, berører, lukter, hører og smaker.
MND forekommer med lignende priser i de fleste land i verden. Det anslås at det for tiden er mer enn 2000 mennesker med MND i Australia. Litt flere menn enn kvinner får diagnosen MND, oftest i aldersgruppen 50 til 60 år. Imidlertid kan MND diagnostiseres hos voksne i alle aldre.