Lamaer og alpakkaer har blitt brukt av mennesker til transport og fleeceproduksjon for noen tusen år. Begge artene finnes primært i Peru og Bolivia og er en del av kamelfamilien, Camelidae. Alpakaer og lamaer er to av de fire lamoideartene – de to andre artene, vicuña og guanaco, er deres ville fettere. Interessant, alle fire arter er i stand til å krysse og skape fruktbare avkom. Selv om det ofte er sammenflettet, skiller alpakaer og lamaer seg på forskjellige måter. De mest karakteristiske fysiske forskjellene mellom alpakkaer og lamaer er størrelsen, håret og ansiktsformene. Dessuten er de forskjellige i disposisjon, noe som påvirker måten mennesker har brukt dem opp gjennom årene.
Den mest merkbare forskjellen mellom de to dyrene er størrelsen. Alpakaer er mindre, rundt 90 cm høye på skulderen og mellom 55 og 65 kg (121 til 143 pund). Lamaer er den største lamoid på omtrent 120 cm (47 tommer) på skulderen og ca 113 kg (250 pund). Så lamaer kommer til å bli mye større enn deres fettere. Ansiktene deres er også forskjellige: alpakkaer har små, stumpe ansikter med korte ører, mens lamaer har langstrakte ansikter med ører i bananstørrelse.
En annen viktig forskjell er håret. Alpakaer har lurvet hår som brukes til fleeceproduksjon. Hårfargen deres kan variere sterkt, fra hvite og lyse gule til brune og svarte. Lamaas hår er grovere, og ullen deres blir ansett som dårligere, men lamavlere jobber med å lage en lamaserasse med finere, mykere hår.
Mennesker bruker vanligvis lamaer som pakkedyr, siden de kan bære en sjenerøs mengde vekt. Den gjennomsnittlige lamaen kan bære en last på 45 til 60 kg (99 til 132 pund) i opptil 30 km (18,6 miles) hver dag. Likevel får lamaer et dårlig rykte, siden de overbelastes eller mishandles reagerer de ved å spytte, sparke, legge seg eller nekte å bevege seg. Vanligvis er de imidlertid milde skapninger. Alpacas, derimot, er litt mer redd og liker å bo hos flokken sin. Lamaer kan brukes som beskyttelsesdyr for husdyr som alpakkaer og sauer.