Hjelper-T-celle, også kalt CD4 + -celle, T-hjelpercelle eller hjelper-T-lymfocytt, type hvite blodlegemer som fungerer som en nøkkelformidler for immunfunksjon. Hjelper-T-celler spiller en sentral rolle i normale immunresponser ved å produsere faktorer som aktiverer praktisk talt alle de andre immunsystemcellene. Disse cellene inkluderer B-celler, som produserer antistoffer som er nødvendige for å bekjempe infeksjon; cytotoksiske T-celler, som dreper celler som bærer smittsomme stoffer; og makrofager og andre effektorceller, som angriper angripende patogener (sykdomsfremkallende midler). Hjelper-T-celler uttrykker et protein kalt CD4 på overflaten. Dette proteinet spiller en kritisk rolle i hjelper-T-celleaktivering ved å binde klasse II major histocompatibility complex (MHC) -molekyler, som spesialiserer seg i å hjelpe immunforsvaret med å gjenkjenne fremmede stoffer.
Hjelper-T-celler er ikke en ensartet gruppe celler, men kan deles inn i to generelle delpopulasjoner — TH1 og TH2-celler – som har betydelig forskjellig kjemi og funksjon. Disse populasjonene kan kjennetegnes av cytokinene (kjemiske budbringere) de skiller ut. TH1-celler produserer primært cytokinene gamma-interferon, tumor-nekrose faktor-beta og interleukin-2 (IL-2), mens TH2-celler hovedsakelig syntetiserer interleukinene IL-4, IL-5, IL-6, IL-9, IL- 10 og IL-13. TH1-cellenees viktigste rolle er å stimulere cellemedierte responser (de som involverer cytotoksiske T-celler og makrofager), mens TH2-celler primært hjelper til med å stimulere B-celler til å lage antistoffer.
Hjelper-T-celler blir aktivert gjennom en prosess med flere trinn, som begynner med antigenpresenterende celler, for eksempel makrofager. Disse cellene får i seg et smittsomt middel eller fremmed partikkel, nedbryter det delvis og eksporterer fragmenter av det – dvs. antigener – til celleoverflaten. Der presenteres partiklene i forbindelse med klasse II MHC-molekyler. En reseptor på overflaten av hjelper-T-cellen binder seg deretter til MHC-antigen-komplekset. I neste trinn fortsetter hjelper-T-celleaktivering på en av to måter: enten gjennom stimulering av et cytokin eller gjennom en costimulatory reaksjon mellom et signalprotein kjent som B7, funnet på overflaten av den antigenpresenterende cellen, og reseptorproteinet CD28, på overflaten av hjelper-T-cellen.
Det samlede resultatet av hjelper-T-celleaktivering er en økning i antall hjelper-T-celler som gjenkjenner et spesifikt antigen, og flere T-celle-cytokiner blir produsert. Cytokinene har andre konsekvenser, hvorav den ene er at IL-2 lar cytotoksiske eller regulatoriske T-celler som gjenkjenner det samme antigenet bli aktivert og formere seg. Når det gjelder B-celler, når en hjelper T-celle har blitt aktivert av et antigen, blir den i stand til å aktivere en B-celle som allerede har møtt det samme antigenet. Cytokiner utskilt av hjelper-T-celler kan også samhandle med B-celler og gi ytterligere stimulering.