Rektal blødning er en av de vanligste symptomer som garanterer henvisning til en gastroenterolog hos barn. Tilstedeværelsen av blod i avføringen er ofte et alarmerende symptom for foreldre, og vanligvis blir barneleger bedt om å se pasienten med en gang. Nedenfor er noen tips som hjelper henvisende leger med å vurdere alvorlighetsgraden av problemet, og om det er indikert hastevennlig henvisning.

Viktige spørsmål for å evaluere pediatriske pasienter med blod i avføringen

Er det virkelig blod?

Even den lyseste av leger har blitt lurt til tider. Enkelte fargestoffer (for eksempel rødfarging som finnes i noen merker av juice) og medisiner (f.eks. Cefdinir) kan føre til avføring som ser ut som blodig.) Hvis en familie tar med en bleie, kan du bruke en guaiac-test for å bekrefte tilstedeværelsen av blod .

Tro det eller ei, guaiac-testen er over 100 år gammel; Sir Arthur Conan Doyle lot Sherlock Holmes bruke den til å løse en forbrytelse i sitt første publiserte Holmes-mysterium, «A Study in Scarlet.» Papiret i guaiac-testen inneholder alfa-guaiakonsyre, mens væsken i utvikleren inneholder hydrogenperoksid. I nærvær av hemoglobin oksyderer hydrogenperoksidet raskt guaiakonsyren til en blåfarget kinon, og gir dermed den karakteristiske blå fargen på papiret.

Hvor gammel er pasienten?

Hos spedbarn 0-3 måneder er de vanligste årsakene til endetarmsblødning analfissur eller allergisk kolitt. Derimot er det større sannsynlighet for at eldre spedbarn og småbarn får forstoppelse, Meckels divertikulaer eller polypper. Hos skolebarn og tenåringer, forstoppelse polypper, infeksjoner og inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er mer vanlig.

Er blødningen smertefri eller smertefull?

Smertefri rektal blødning innebærer vanligvis en lesjon som ikke er betent, for eksempel en polypp eller Meckels divertikler. I motsetning til dette, blødning assosiert med pai n antyder enten iskemi eller betennelse. Blødning som er peridefecatory (dvs. forekommer rundt avføringen) antyder kolitt, infeksjon eller IBD. Alvorlige, dårlig lokaliserende magesmerter kombinert med blødning, bør få legen til å vurdere en sjeldnere tilstand, som intussusception eller volvulus.

Hvilken farge har avføringen?

Svart blod (melena) innebærer blødning i spiserøret, magen eller tolvfingertarmen. Rødbrun-farget avføring antyder tynntarmsblødning (f.eks. Fra et Meckel-divertikulum). Lysrødt blod antyder en kolon- eller rektal kilde.

Er pasienten syk?

Hvis pasienten har alvorlige smerter, hvis det er en stor mengde rektal blødning eller hvis vitale tegn antyder hypotensjon, er dette en indikasjon på hastende henvisning.

Viktigheten av en fysisk undersøkelse for barn med rektal blødning

Fysisk undersøkelse av pasienten med rektal blødning innebærer å undersøke avføringen, vurdere pasientens hemodynamiske stabilitet (puls, hjertefrekvens og ortostatisk blodtrykk), og deretter inspisere huden til se etter tegn på blekhet eller hemangiomer. Forutsatt at pasienten er stabil, føl deretter magen for masse eller ømhet, og undersøk deretter analområdet for sprekker, polypper eller hemoroider. Rektal undersøkelse er den viktigste delen av det fysiske; man trenger å føle på polypper, vurdere pasienten for ubehag utenfor proporsjonen til undersøkelsen og teste avføringen i endetarmshvelvet.

Andre diagnostiske verktøy du kan bruke er:

• Laboratoriearbeid: Hvis en åpenbar kilde til blødning (f.eks. hemorroide, forstoppelse) ikke er tydelig, kan laboratoriearbeid være indikert. Vurder å bestille full blodtelling, protrombintid, delvis tromboplastintid, erytrocytsedimenteringshastighet og C-reaktivt protein. De to sistnevnte tester screening for inflammatorisk tarmsykdom. Hos en pasient med store volumblødninger er type og skjerm viktig. Videre testing avhenger av den mistenkte differensialdiagnosen. For eksempel blir intussusception ofte evaluert med ultralyd først, mens en pasient med mistanke om Meckel divertikulum blir evaluert med en technetium-skanning.
• Koloskopi: Dette er den mest nyttige testen for å evaluere langvarig rektal blødning. Koloskopi med biopsi kan identifisere polypper, inflammatorisk tarmsykdom eller vaskulære misdannelser.

Behandling av endetarmsblødning hos barn

Behandlingen avhenger av den eksakte årsaken til rektal blødning som er funnet. I noen tilfeller som polypper, kan en blødende lesjon fjernes med koloskopet. Andre ganger kreves medisinsk behandling (f.eks. Aminosalicylater for ulcerøs kolitt) eller kosttilskudd (f.eks. Eliminering av kumelk hos spedbarn med allergisk kolitt).

Athos Bousvaros, MD, MPH, er assisterende sjef for avdelingen for gastroenterologi, hepatologi og ernæring og assisterende direktør ved Inflammatory Bowel Disease Center ved Boston Childrens Hospital, og lektor i pediatri ved Harvard Medical School.