Neuroinflammasjon er kjent for å fremkalle mange endringer i hjernens fysiologi og er assosiert med forskjellige patologier, inkludert nevrodegenerative sykdommer, og atferd, som søvn og akutt sykdom. I tillegg er det akkumulerende bevis for at atferdsresponsen på alkohol påvirkes av forstyrrelser i det neuroimmune systemet. Nyere studier har vist at administrering av proinflammatoriske mediatorer øker alkoholforbruket, mens antiinflammatoriske legemidler, som minocyklin, reduserer forbruket. Doxycycline er en betennelsesdempende mediator og et tetracyklinderivat, og brukes ofte i tetracyklinreguleringssystemet, en transgen tilnærming som er allment godkjent for sin induserbare og reversible natur. Gitt den etablerte sammenhengen mellom antiinflammatoriske midler og respons på og inntak av alkohol, og fordi tetracyklinreguleringssystemet i økende grad blir brukt for genetiske manipulasjoner og atferdsmessig fenotyping, undersøkte vi effekten av doksycyklinadministrasjon på alkoholfølsomhet og forbruk. To uavhengige transgene linjer som inneholder et tetracyklin-transaktivator-transgen eller tetracyklinoperatørpromotorinnsetting, sammen med villtype kullmus (C57Bl / 6J), ble brukt til å måle endringer i alkoholforbruk, alkoholindusert motorisk svekkelse og sedering og alkoholkonsentrasjon i blod med doxycycline administrering (40 mg / kg i chow). Ved å bruke gjentatte økter i paradigmet å drikke i mørket, fant vi at doksycyklin konsekvent reduserte forbruket av 20% alkohol i løpet av to og fire timers tilgang. Doxycycline økte også følsomheten for de motorisk svekkende effektene av alkohol (2 g / kg), og varigheten av tap av rettende refleks etter etanolinjeksjon (3,5 g / kg), uten å forårsake en signifikant endring i blodalkoholnivået. Til tross for de mange fordelene ved å bruke en tetracyklinregulert transgen tilnærming, er det viktig å vurdere effekten av doksycyklinadministrasjon i atferd som kan være påvirket av nevroinflammasjon, inkludert alkoholatferd.