Fossil drivstoffpolitikk i møte med Stanley Meyers patenter
I dag klør gjennomsnittsforbrukeren etter kjøretøy med alternativ drivstoff, om ikke av noen annen grunn enn den enorme miljøpåvirkningen skapt av et helt uholdbart energiparadigme. I følge statistikk, «Biler slipper ut cirka 333 millioner tonn karbondioksid i atmosfæren årlig, noe som er 20 prosent av verdens totale.»
Selvfølgelig kan denne fordømmende statistikken utryddes hvis biler ble kjørt på alternative drivstoff, som stiller spørsmålet, hvorfor er de ikke? Hvem ville ikke elske denne ideen?
Vel, for det første er det petroleumsindustrien. Meyer og andre alternative transportoppfinnere var imot store mengder. av penger fra Big Oil. Exxon, verdens største børsnoterte olje- og gasselskap, rapporterte en inntjening på 76,61 milliarder dollar i 2018. Og dette er bare et av mange oljeselskaper som ikke bare har en enorm politisk og økonomisk makt, men også makten til å påvirke opinionen. Og ifølge kritikere er de villige og i stand til å dempe oppfinnelser som truer med å redusere eller eliminere bruken av fossile brensler.
Oljeindustrien kjemper alltid. De ikke bare fortjeneste enormt av warfa re (tanker og fly går ikke uten drivstoff), men de har også vært medvirkende til å initiere kriger for å mate verdens mest destruktive avhengighet. De som tjener på å selge olje og gass, har bygget formuen på det – og deres inntekter og fremtid vil være i fare hvis det innføres et alternativt, bærekraftig drivstoff som erstatning for deres skadelige produkter.
For å beskytte alt de har bygget når det gjelder flerårig fortjeneste, internasjonal innflytelse og innflytelse på store verdensøkonomier, fortsetter Big Oil å være den sterkeste politiske kraften til å velte politikk i et forsøk på å bekjempe miljøinsentiver for alternativ energi og transport, og å ødelegge eller marginalisere all motstridende innovasjon i disse områdene.
Stanley Meyers mystiske død
21. mars 1998 spiste Meyer lunsj på en Cracker Barrel med broren og to potensielle belgiske investorer. De fire klinket til glassene for å skåle forpliktelsen deres til å løfte verden, men etter å ha tatt en slurk av tyttebærsaften, grep Meyer seg i halsen, sprang på beina og løp utenfor. Rushing etter ham, fant broren Stephen ham på kne, og kastet voldsomt opp. Han mumlet raskt sine siste ord, «De forgiftet meg.»
Meyers død ble etterforsket i tre måneder, selv om det til slutt ble skrevet på likningsberetningen at han døde av hjerne-aneurisme.
Stephen Meyer insisterer på at broren ble myrdet. Meyers oppfinnelse utgjorde tross alt en uoverskuelig trussel mot milliarder av oljeindustri-dollar og utallige formuer, og han hadde med hell motstått å underkaste seg mange utkjøpstilbud. I tillegg hadde oppfinneren avverget press fra mange utenlandske besøkende og forvitret vedvarende spionoperasjoner fra regjeringen. Og kanskje ikke så rart, de investorene som spiste middag med Meyer-brødrene på den skjebnesvangre dagen, nektet å tilby så mye som en kondolanse etter Meyers død.
Stanley Meyers Legacy Lives On
Mens konspirasjoner skjuler Meyers oppfinnelse og død – noen sier det er umulig for hans vannbrenselcelle å gjøre det det hevdet å – en ting er tydelig: uten en alternativ drivstoffkilde av noe slag, vil Jordens klimakrise bare fortsette å utdype seg.
Mange miljøvernere, ingeniører og aktivister bruker tiden sin på å finne bærekraftige løsninger, men inntil gjennomsnittsforbrukeren tar en aktiv interesse, vil fremgangen gå sakte. Alternative energiforslaggivere er håpefulle om at etterspørselen etter bærekraft potensielt kan føre til at bilprodusenter blir uavhengige av fossile brensler, men svært få av selv de mest optimistiske miljøvernerne kan tenke seg at Big Oil frigjør grepet til tross for skaden det fortsetter å forårsake.
Det gamle ordtaket «alt er rettferdig i kjærlighet og krig» virker åpenbart for de som har sett alternative drivstoff- og transportoppfinnelser komme og gå, ettersom krig helt sikkert kommer til de som truer en industri som har gravd hælene inn for å kontrollere globale økonomier.
Heldigvis har mange av Stan Meyers patenter utløpt, noe som betyr at de nå kan bli funnet online i Googles patentkatalog. Kanskje det er på tide at de blir undersøkt på nytt, så vi kan gjenopplive glansen til denne vanndrevne biloppfinneren og forstyrre den miljøødeleggende tollen fossil drivstoffindustri fortsetter å påføre anlegget.