Dekriminalisering av narkotika i Portugal: setter rekorden.

Portugal avkriminaliserte besittelsen av alle rusmidler til personlig bruk i 2001, og det eksisterer nå en betydelig mengde bevis for hva som skjedde etter flyttingen. Både motstandere og talsmenn for narkotikapolitisk reform er noen ganger skyldige i å gi en uriktig fremstilling av disse bevisene, idet førstnevnte ignorerer eller feil bestrider fordelene med reform, og sistnevnte har en tendens til å overdrive dem.

Realiteten er at Portugals narkotikasituasjon. har forbedret seg betydelig på flere sentrale områder. Spesielt har HIV-infeksjoner og narkotikarelaterte dødsfall redusert, mens den dramatiske økningen i bruk som noen frykter har ikke oppnådd. Imidlertid er slike forbedringer ikke bare et resultat av avkriminaliseringspolitikken; Portugals skifte mot en mer helsesentrert tilnærming til narkotika, samt bredere helse- og sosialpolitiske endringer, er like, om ikke mer, ansvarlige for de observerte positive endringene. Basert på de mest oppdaterte bevisene, klargjør denne orienteringen omfanget av Portugals prestasjon, og fraråder noen av de feilaktige påstandene om landets innovative tilnærming til narkotika.

Bakgrunn

Portugal avkriminaliserte personlig besittelse av alle narkotika i 2001. Dette betyr at selv om det ikke lenger er straffbart å eie narkotika til personlig bruk, er det fremdeles et administrativt brudd som kan straffes med straffer som bøter eller samfunnstjeneste. Den spesifikke straffen som skal brukes, avgjøres av Commissions for the Dissuasion of Drug Addiction, som er regionale paneler som består av juridiske fagpersoner, helse- og sosialarbeidere. I virkeligheten har de aller fleste av dem som politiet henviser til kommisjonene, sine saker suspendert, noe som effektivt betyr at de ikke får noen straff.1 Folk som er avhengige av narkotika, oppfordres til å søke behandling, men blir sjelden sanksjonert hvis de ikke velger til – kommisjonens mål er at folk skal gå i behandling frivillig; de prøver ikke å tvinge dem til å gjøre det.2

Kommisjonens og målene for avkriminalisering mer bredt var det første målet å takle den alvorlig forverrede helsen til Portugals narkotikabrukende befolkning, særlig dens mennesker som injiserer narkotika. I årene før reformen hadde antallet narkotikarelaterte dødsfall økt, og antallet HIV, AIDS, tuberkulose og hepatitt B og C økte raskt blant mennesker som injiserer narkotika. Det var en økende enighet blant politimyndigheter og helsepersonell om at kriminalisering og marginalisering av mennesker som bruker narkotika, bidro til dette problemet, og at det under en ny, mer human, juridisk ramme kunne styres bedre.

Portugal kompletterte sin avkriminaliseringspolitikk ved å tildele større ressurser på stoffområdet, utvide og forbedre forebygging, behandling, skadedemping og sosial reintegreringsprogrammer. Innføringen av disse tiltakene falt sammen med en utvidelse av den portugisiske velferdsstaten, som inkluderte en garantert minimumsinntekt. Mens avkriminalisering spilte en viktig rolle, er det sannsynlig at de positive resultatene beskrevet nedenfor ikke hadde blitt oppnådd uten disse bredere helse- og sosiale reformene.3

Til slutt, selv om Portugals avkriminaliseringspolitikk har vakt mest medieoppmerksomhet, det er ikke det eneste landet som har vedtatt en slik reform. Mens det er variasjoner i hvordan avkriminalisering defineres og implementeres, har rundt 25 land fjernet strafferettslige straffer for personlig besittelse av noen eller alle narkotika, 4 som har bidratt til det økende globale skiftet bort fra strafferettslig narkotikapolitikk.

Narkotikabruk

Et av de mest omstridte resultatene av Portugals reformer er deres innvirkning på nivået av narkotikabruk. Motstridende beretninger om hvordan bruksfrekvensen endret seg etter 2001, skyldes vanligvis forskjellige datasett, aldersgrupper eller indikatorer for endring av bruk av narkotika. Men et mer fullstendig bilde av situasjonen etter avkriminalisering avslører:

Nivået på narkotikamisbruk er under det europeiske gjennomsnittet5
Narkotikabruk har gått ned blant de i alderen 15-24,6 personer med størst risiko igangsetting av narkotikabruk7
Livstidsbruk av narkotika blant befolkningen generelt har økt noe, 8 i tråd med trender i sammenlignbare land i nærheten.9 Imidlertid blir livstidsbruk allment ansett for å være det minst nøyaktige målet for et lands nåværende narkotikabrukssituasjon10 11
Priser for narkotikabruk i forrige og siste måned blant befolkningen generelt – som blir sett på som de beste indikatorene for utvikling narkotikabrukstendenser12 – har gått ned13
Mellom 2000 og 2005 (de siste årene det foreligger data for det) reduserte andelen av problematisk narkotikabruk og injeksjonsbruk narkotika14
Narkotikabruk blant ungdommer gikk ned i flere år etter avkriminalisering, siden steget til rundt 2003-nivåer15
Fortsatt frekvens av narkotikabruk (dvs. andelen av befolkningen som noen gang har brukt et ulovlig stoff og fortsetter å gjøre det) har redusert16

Samlet antyder dette at fjerning strafferettslige straffer for personlig besittelse av narkotika forårsaket ikke en økning i nivået av narkotikabruk. Dette stemmer med en betydelig mengde bevis fra hele verden som viser at håndhevelse av kriminelle narkotikalovgivninger har i beste fall en marginal innvirkning på å avskrekke folk fra å bruke narkotika.17 18 19 Det er i det vesentlige ingen sammenheng mellom straffen til et lands narkotika lover og dets priser for narkotikabruk. I stedet har narkotikabruk en tendens til å stige og falle i tråd med bredere kulturelle, sosiale eller økonomiske trender.

Helse

Det er blitt hevdet at forekomsten av medikamentrelaterte smittsomme sykdommer økte etter avkriminalisering, 20 men dette motsies sterkt av bevisene. Selv om antallet nydiagnostiserte HIV-tilfeller blant mennesker som injiserer narkotika i Portugal, ligger godt over det europeiske gjennomsnittet, har det 21 gått drastisk ned det siste tiåret og falt fra 1 016 til 56 mellom 2001 og 2012. 22 I samme periode er antallet nye tilfeller av AIDS blant personer som injiserer narkotika, reduserte også, fra 568 til 38,23 En lignende, nedadgående trend har blitt observert for tilfeller av hepatitt C og B blant klienter på legemiddelbehandlingssentre, 24 til tross for en økning i antall personer som søker behandling.25

Dødsfall

Noen har hevdet at narkotikarelaterte dødsfall i Portugal enten siden 2001 holdt seg konstant eller faktisk økte.26 Disse påstandene er imidlertid basert på antall mennesker som døde med spor av noe ulovlig stoff i kroppen, snarere enn antall mennesker som døde som et resultat av bruken av en il lovlig medisin.27

Gitt at et individ kan dø med spor av medikamenter i kroppen sin uten at dette er årsaken til deres død, er det det andre tallet – avledet av kliniske vurderinger gjort av leger, snarere enn etter mortem toksikologiske tester – det er standard, internasjonalt akseptert mål for narkotikarelaterte dødsfall. Og ifølge dette tiltaket har dødsfall på grunn av narkotikabruk redusert betydelig – fra omtrent 80 i 2001, til 16 i 2012.28

Mord

En gjentatt påstand er at som et resultat av Portugals avkriminaliseringspolitikk økte narkotikarelaterte drap med 40% mellom 2001 og 2006.29 30 Men denne påstanden er basert på en uriktig fremstilling av bevisene. Økningen på 40% (fra 105 til 148) var for alle drap, definert som ethvert ‘forsettlig drap på en person, inkludert drap, drap, dødshjelp og barnemord’31 – de var ikke‘ narkotikarelaterte ’. Faktisk er det ingen data samlet inn for narkotikarelaterte drap.

Denne påstanden stammer fra World Drug Report 2009, der FNs kontor for narkotika og kriminalitet spekulerte i at økningen i drap kan være 32. Imidlertid har verken UNODC eller noen andre foreslått en årsaksmekanisme som avkriminaliseringspolitikken kunne ha gitt denne økningen, og gitt at politikken ikke inkluderte noen endringer i hvordan narkotikahandel ble behandlet, muligheten for en slik kobling virker svært usannsynlig. Videre har Portugals drapsrate siden falt til omtrent det som var i 2002.33

Kriminalitet

Til tross for påstander om det motsatte, ser det ut til at 34 avkriminalisering har hatt en positiv effekt på kriminalitet. Med omklassifiseringen av narkotikabesittelse på lavt nivå som et administrativt og ikke straffbart forhold, ga avkriminalisering uunngåelig en reduksjon i antall personer som ble arrestert og sendt til straffedomstol for narkotikaforbrytelser – fra over 14 000 i år 2000, til rundt 5500-6000 per år når politikken hadde trådt i kraft.35 Andelen narkotikarelaterte lovbrytere (definert som de som begikk lovbrudd under påvirkning av narkotika og / eller for å finansiere narkotikaforbruk) i den portugisiske fengselsbefolkningen falt også, fra 44% i 1999, til litt under 21% i 2012.36

I tillegg ser det ikke ut til at avkriminalisering har forårsaket en økning i forbrytelser som vanligvis er forbundet med narkotika.Mens opportunistiske tyverier og ran hadde økt når de ble målt i 2004, er det antydet at dette kan ha vært fordi politiet var i stand til å bruke tiden som ble spart ved ikke lenger å arrestere narkotikabrukere til å takle (og registrere) andre lavnivåforbrytelser.37 Selv om det er vanskelig å teste, støttes denne teorien kanskje av det faktum at det i samme periode var en reduksjon i registrerte tilfeller av andre, mer komplekse forbrytelser som vanligvis ble begått av mennesker som er avhengige av narkotika, for eksempel tyverier fra hjem og bedrifter. .

Virkningen av økonomisk lavkonjunktur

Det er en reell risiko for at Portugals alvorlige økonomiske lavkonjunktur vil undergrave mange av de narkotikarelaterte helse- og sosiale forbedringene som er observert siden 2001.

Sosioøkonomisk deprivasjon er assosiert med større nivåer av medisiner sen skade og narkotikaavhengighet, 38 39 40 og kutt i offentlige utgifter som svar på økonomiske kriser kan forverre denne situasjonen.

Betydelige reduksjoner i helse- og velferdsbudsjettene i Portugal har ført til frykt for at landet kan oppleve en dramatisk økning i hiv-infeksjoner, som Hellas gjorde da de avsluttet programmer for narkotikabehandling og skadedemping som en del av sine forsøk på å redusere offentlige utgifter.41

Det uavhengige instituttet for narkotika og narkotikamisbruk, som var ansvarlig for implementeringen den nasjonale narkotikastrategien, er effektivt avskaffet og absorbert av landets nasjonale helsetjeneste, som igjen har fått sitt budsjett kuttet med 10% .42 En rekke skadereduserende tjenester står også overfor delvis nedleggelse, eller opplever betydelige forsinkelser i å motta offentlige finansiering, som alle har hatt en negativ effekt på omfanget og kvaliteten på tjenestene som tilbys.43

Trusselen fra økonomisk lavkonjunktur understreker hvor viktig tilstrekkelig helse og sosial en investering var å oppnå gevinsten som ble gjort etter avkriminalisering. Utfordringen nå for Portugal er å sikre at disse gevinstene ikke går tapt.

1 For eksempel ble 81% av alle sakene i 2011 suspendert av kommisjonene: European Monitoring Center for Drugs and Drug Addiction (2013) Nasjonal rapport 2012: Portugal , s. 102.
2 Domosławski, A. (2011) ‘Drug Policy in Portugal: The Benefits of Decriminalizing Drug Use’, Open Society Foundations Global Drug Policy Program, s. 30.
3 Stevens, A. (2012) Portugisisk narkotikapolitikk viser at avkriminalisering kan fungere, men bare ved siden av forbedringer i helse- og sosialpolitikk, LSE European Politics and Policy Blog, 10/12/12.
4 Rosmarin, A. og Eastwood, N. (2013) A Quiet Revolution: Drug Decriminalization Policies in Practice Across the Globe, Release.
5 European Monitoring Center for Drugs and Drug Addiction (2011a) Drug policy profiles – Portugal , s. 20.
6 Balsa, C., Vital, C. and Urbano, C. (2013) III Inquérito nacional ao consumo de substâncias psicoativas na população portuguesa 2012: Relatório Preliminar, CESNOVA – Centro de Estudos de Sociologia da Universidade Nova de Lisboa, s. 59.
7 Hughes, C. E. og Stevens, A. (2012) ‘En rungende suksess eller en katastrofal fiasko: Re-examining the interpretation of evidence on the Portuguese decriminalization of illegal drugs’, Drug and Alcohol Review, vol. 31, s. 101-113.
8 Balsa, C., et al. (2013) op. sit., s. 52.
9 Samtidige trender i nabolandene blir diskutert i Hughes, C. E. og Stevens, A. (2010) ‘Hva kan vi lære av portugisisk avkriminalisering av ulovlige stoffer?’, British Journal of Criminology, vol. 50, s. 999-1022.
10 FNs kontor for narkotika og kriminalitet (2010) ‘Methodology — World drug report 2010’, s. 12.
11 European Monitoring Center for Drugs and Drug Addiction (2010) ‘2010 Årsrapport om narkotikaproblemets tilstand i Europa’, s. 10.
12 Se referanser 7 og 8.
13 Balsa, C., et al. (2013) op. sit., s. 52.
14 European Monitoring Center for Drugs and Drug Addiction (2013) op. cit., s. 65-67.
15 Tre datasett brukt:
ECATD-data hentet fra Instituto da Droga e da Toxicodependência (2009) Relatório Anual 2008 – A Situação do País em Matéria de Drogas e Toxicodependências , s. 21 og Instituto da Droga e da Toxicodependência (2013) ‘Relatório Anual 2012 – A Situação do País em Matéria de Drogas e Toxicodependências’, s. 32.
ESPAD-data hentet fra Instituto da Droga e da Toxicodependência (2007) ‘Relatório Anual 2006 – A Situação do País em Matéria de Drogas e Toxicodependências’, s. 14 og Instituto da Droga e da Toxicodependência (2013) op. sit., s. 31.
INME-data hentet fra Feijão, F. (2011) ‘Inquérito Nacional em Meio Escolar, 2011 – Secundário. Consumo de drogas e outras substâncias psicoactivas: Uma abordagemintegrada. Síntese de resultados ’, SICAD, s. 3 og Feijão, F. (2011) ‘Inquérito Nacional em Meio Escolar, 2011 – 3.º Ciclo.Consumo de drogas e outrassubstâncias psicoactivas: Uma abordagemintegrada. Síntese de resultados ’, SICAD, s. 3.
16 Instituto da Droga e da Toxicodependência (2013) op. sit., s. 21.
17 European Monitoring Center for Drugs and Drug Addiction (2011b) Ser du etter et forhold mellom straffer og cannabisbruk.
18 Reuter, P. og Stevens, A. (2007) En analyse av Storbritannia Drug Policy , UK Drug Policy Commission.
19 Degenhardt, L. et al. (2008) ‘Toward a Global View of Alcohol, Tobacco, Cannabis, and Cocaine Use: Findings from the WHO World Mental Health Surveys’, PLoS Medicine, vol. 5, nei. 7, s. 1053-1067.
20 Se for eksempel Melanie Phillips påstand fra: Full Fact (2012) Hvilken effekt har avkriminalisering av medisiner hatt i Portugal? , 31/01/12.
21 European Monitoring Center for Drugs and Drug Addiction (2011a) op. sit., s. 20.
22 European Monitoring Center for Drugs and Drug Addiction (2014) Data and statistics.
23 Ibid.
24 European Monitoring Center for Drugs and Drug Addiction (2012) Landsoversikt: Portugal .
25 Hughes, CE og Stevens, A. (2010) op. sit., s. 1015.
26 Pinto Coelho, M. (2010) Avkriminalisering av narkotika i Portugal – De virkelige fakta!, World Federation Against Drugs, 02/02/10.
27 Hughes, CE og Stevens, A. (2012) op. cit., s. 106-108.
28 Data for året 2001 hentet fra Hughes, C. E. og Stevens, A. (2012) op. sit., s. 107; data for året 2012 hentet fra Instituto da Droga e da Toxicodependência (2013), op. sit., s. 64.
29 Pinto Coelho, M. (2010) op. cit.
30 Phillips, M. (2011) ‘Drug legalization? Vi trenger det som et hull i hodet ’, MailOnline, 17/11/11.
31 Tavares, C. og Thomas, G. (2008)‘ Statistics in focus: Crime and criminal justice ’, Eurostat, s. 3.
32 FNs kontor for narkotika og kriminalitet (2009) ‘World Drug Report 2009’, s. 168.
33 Clarke, S. (2013) ‘Trends in crime and criminal justice, 2010’, Eurostat, s. 8.
34 Pinto Coelho, M. (2010) op. cit.
35 Data hentet fra Hughes, C. E. og Stevens, A. (2010), s. 1009, og European Monitoring Center for Drugs and Drug Addiction (2013) op. sit., s. 106.
36 Data for 1999 hentet fra Instituto da Droga e da Toxicodependência (2004) ‘Relatório Anual 2003 – A Situação do País em Matéria de Drogas e Toxicodependências’, s. 141. Data for året 2012 hentet fra Instituto da Droga e da Toxicodependência (2013) op. sit., s. 105.
37 Hughes, C. E. og Stevens, A. (2010) op. sit., s. 1010.
38 Von Sydow, K. et al. (2002) ‘Hva forutsier bruk av cannabis ved hendelser og progresjon til misbruk og avhengighet? En 4-årig prospektiv undersøkelse av risikofaktorer i et samfunnsutvalg av ungdommer og unge voksne, Drug and Alcohol Dependence, vol. 68, nr. 1, s. 49-64.
39 Hannon, L. og Cuddy, M.M. (2006) ‘Neighborhood Ecology and Drug Dependence Mortality: An Analysis of New York City Census Tracts’, The American Journal of Drug and Alcohol, vo. 32, nei 3, s. 453-463.
40 Najman, J.M et al., (2008) ‘Økende sosioøkonomiske ulikheter i narkotikainduserte dødsfall i Australia: 1981-2002’, Drug and Alcohol Review, vol. 27, nei 6, s. 1-6.
41 Stevens, A. (2012) op. cit.
42 Khalip, A. (2012) En gang en modell, krisen truer Portugals narkotikaprogram, Reuters, 13/08/12.
43 Pinto, MS (2012) Den økonomiske krisen er en fare for Harm Reduction in Portugal , Drogriporter, 06/02/12.