Sammendrag ikke tilgjengelig. Introduksjon gitt i stedet.
Ryggmargsskade og dens resulterende nevrologiske underskudd er anerkjente komplikasjoner av posterior spinal fusion (PSF) for korreksjon av skoliose. Ryggmargsskader identifiseres med forskjellige metoder, inkludert intraoperativ overvåking ved bruk av somatosensorisk fremkalt potensial (SSEP) og / eller motor evokert potensial (MEP), intraoperativ våknetest og demonstrasjon av ankelklonus.1-4
oppvåkningstest, opprinnelig rapportert (på 1970-tallet) for å være et middel for å overvåke ryggmargsintegriteten, innebærer gradvis å redusere anestesidybden til pasienten er i stand til å følge kommandoer og frivillig bevege underekstremitetene 5,6; deretter blir anestesien tilbake til sitt forrige nivå, og operasjonen er fullført. Selv om denne testen og potensiell intraoperativ bevissthet blir diskutert med pasienten før operasjonen, kan tilbakekalling skje under testen. I tillegg, når anestesi lysner, kan hemodynamiske endringer forårsake blødning, og overdreven pasientbevegelse kan forårsake kroppsskader eller løsne intravaskulære katetre eller endotrakealrøret. Gitt disse problemene er det ønskelig med alternative måter å overvåke ryggmargsintegriteten på.
Ankelklonostesten var den første testen som ble brukt for å vurdere ryggmargsintegriteten under operasjonen. Ankelklonus er et nevrologisk tegn som vanligvis betraktes som patologisk, men som normalt kan dukke opp under generell anestesi.7,8 Under normal våken tilstand forhindrer synkende inhiberende fibre klonus som respons på ankelstrekning. Når pasienten kommer ut av generell anestesi, vender den nedre motorneuronfunksjonen tilbake før synkende inhiberende kortikale fibre gjenvinner sin normale funksjon, og derved hemmer de nedre motorneuronene og resulterer i evnen til å fremkalle klonus. Hvis ryggmargen har blitt skadet, vil slapp lammelse være tilstede, og derved forhindre ryggmargsreflekser, inkludert ankelklonus.3 Ankelklonusrefleksen fremkalles av rask dorsifleksjon av foten etterfulgt av fortsatt påføring av trykk for å holde foten i lett dorsiflexion. Rytmiske sammentrekninger av gastrocnemius-muskelen resulterer i repeterende plantarbøyning av foten.
Sammenlignet med oppvåkningstesten kan ankelklonostesten vanligvis fremkalles før pasienten gjenvinner bevisstheten, på et dypere anestesinivå.9 I denne artikkelen beskriver vi tilfellene til 3 ungdommer hvis SSEP-er eller MEP-er endret under intraoperativ overvåking for PSF. I disse tilfellene ble Bispectral Index (BIS) monitor (Aspect Medical Systems, Inc., Newton, Mass) brukt til å bedømme dybden av anestesi og for å gi numeriske data angående anestesinivået der ankelklonus kan fremkalles, versus punktet hvor pasienten er i stand til å frivillig bevege underekstremiteter.